Tipstirsdag: hvor bør man bo?

Posted on 8. februar 2011 by Anne

Jeg begynner å få litt oversikt over denne byen nå, så noen tips føler jeg at jeg kan komme med. Men setter som alltid pris på utfyllende kommentarer!

Jeg bor i Greenwich, som er sørøst. Den delen jeg bor i, gamlebyen, er veldig koselig og veldig trygg. Men det er deler av området som ikke er fullt så hyggelig, som de fleste andre steder. Da jeg lette etter sted å bo var trygghet noe av det viktigste for meg. Ikke at jeg blir skremt av en doplanger på hjørnet, men opplyste gater med folk og biler hele døgnet vil jeg ha. Østkanten har jeg ikke vært så mye i, men nesten alle kollegene mine bor der, og de tipser om Angel, Islington, Camden, Walthamstow, Old street, Barbican og området rundt Brick Lane. Der er det billig og fullt av småbutikker. I nord er det enkelte områder av Acton som er jeg har spasert gjennom og som er hyggelige (aner ikke noe om pris), og nordvest er fylt av de dyre og sjarmerende strøkene i Notting Hill og Kensington. Jeg har bodd på hotell der flere ganger, for av en eller annen grunn er det billig hotell der, og hvis jeg var mangemillionær er det ikke tvil om hvor jeg hadde bosatt meg. Men å gå tur i området er også gull!

Oppsummeringsmessig: hvis du skal flytte til London og ikke er så kjent i byen, så anbefaler jeg sterkt å ta en rekognoseringstur for gå rundt i strøk og vurdere om du vil føle deg vel der. Og husk at leieprisene tilsvarer Oslopriser, og som jeg har nevnt før så er det mer normalt enn ikke å måtte bo i kollektiv. Av nettstedene nedenfor, så vil jeg bare tipse om at det er en del svindlere på spesielt Gumtree så bruk hodet og les tipsene de har lagt ut for å unngå svindel.

For å komme på visning må du ringe, være forberedt på å møte på kort varsel, ha referanser klare, vurdere om du kan tilby noe ekstra andre på visningen ikke kan (alt fra høyere leie, garantert botid osv.), bestemme deg der og da om du slår til eller ikke og ha lett tilgang på depositum. Så brutalt er faktisk leiemarkedet i London. Jeg hadde veeeeeeldig flaks.

TripAdvisor London Neighbourhoods
Gumtree
Find a property
Moveflat
Easy London accomodation
Spare room

Hvis du trenger hotellrom, så har jeg fått skikkelig gode priser og anstendig hotellrom her: Hotwire
Og hvis du bare trenger en sofa en natt eller to: Crashpadder

Øyvinds matlørdag: Sardo

Posted on 4. desember 2010 by Anne

Øyvind

Som de som kjenner ham vet, så elsker Øyvind smaksopplevelser. Og det har blitt noen i London også etter hvert. Så derfor skal han skrive om mat og matopplevelser i London på lørdager her på bloggen. Han skriver på engelsk, men det overlever dere vel?

Først ut er en anmeldelse av en av våre yndlingsrestauranter. Legg merke til at det viktigste kjennetegnet ved restaurantanmeldelser er med: dekknavn!

SARDO

Heartfelt and relaxed elegance.

Finally we visit Sardo again! Our expectations were noticeable in our faces as we opened the door. ”Good evening, I’ve made a reserv…” I didn’t even get to the finish of my sentence before a welcoming lady exclaimed ”There you are! Welcome, Welcome! How long has it been? 3 months?!?” The warm welcome with a distinct anglo-italian accent set the mood for the evening. In a modest whisper I admitted that last time was New Years Eve last year. ”Has it been that long?”, she replied, genuinely surprised.

Comfortably seated at the table and with a glass of light Sardinian white wine, we glanced at the menu, featuring the contemporary Sardinian specialities Sardo is renowned for. ”Strangely” Ann pointed out, ”this restaurant is situated in a peculiar spot. Just north of Charlotte Street, on a completely forgettable street. Yet, they have to turn down walk-in customers.” Sardos reputation has grown vast, so this is a restaurant you deliberately seek out, rather than randomly enter.

Looking up from nibbling on bread and olive oil, the starters gave instant satisfaction upon arrival. Ann chose the soup of the day; green peas. ”I rarely care for green peas” Ann stated. ”But this is so delicious and creamy”. Perhaps even more satisfied, Adans choice of Carpaccio de pesce proved to be a generous selection of sliced tuna, swordfish and octopus. ”Perfection” he sighed, the combined satisfaction of Carpaccio and wine limiting his vocabulary. ”It smells great!” we said simultaneously when the main courses came. Ann chose, as usual, the Battuta d’agnello, roast slice of lamb. Adan was more than satisfied with his choice of Tagliata de manzo, sirloin steak with Sardinian blue cheese sauce. Adans loss of words due to extreme satisfaction continued: ”aiaiai….blue cheese sauce! Must….learn…to make”, he sighed between bites. The meat was rightly accompanied by a Sardinian wine of the local Cannonau grape. ”Tàmara feeles like bottled sun and fluid warmth”, they agreed.

A small selection of cheese was next. A creamy cheese tasting like parmesan was the lighter choice, while a stronger pecorino lingered in the mouth, pairing well with the rest of the wine bottle. Only Adan wanted desert and the choice was easy; homemade tiramisu. Seeing the layers of biscuit and mascarpone cream in a kitchen glass, Ann was more than interested. The waitress noticing this, entered with a second spoon smiling knowingly. Laughter only ended with a taste of the desert wine, Moscato de Cagliari.

”Remember the feel of Sardinia last summer?”, Adan asked. ”The beaches, cities and rural towns felt relaxed yet elegant.” Ann nodded, looking around, and said ”Generous hospitability, a little I-don’t-know-what of cosy elegance and superb food and wine. Sardo has stated it’s position as my absolute favourite”.