Ineffektiv

Jeg burde sikkert bruke ethvert ledige øyeblikk på å finne meg et sted å bo i London, men hodet mitt er så fullt av planer og drømmer (og litt nevrotismer) at det bare blir leilighetssøk nå og da.

I kveld, for eksempel, bruker jeg tiden min på noe så nyttig som Failbook, og der finner jeg juveler som f.eks dette:
see more Failbook

Føler du deg ikke mer opplyst nå?

Men jeg gjør research, altså. Intensiv lesing av Wodehouse må nødvendigvis lære meg noe om britisk kultur, ikke sant? For ikke å glemme alle samtalene jeg har i dusjen med britiske skybertiner. Tror du ikke de hjelper meg å utnytte hele vokabularet mitt? Og åpenbart lever jeg etter britisk tid, for klokka er bare 23, er den ikke?

Jakten på boligen

Å finne et sted å bo i London når jeg ikke er i London har vist seg å være en nøtt. Jeg hadde et lovende kollektivprosjekt på gang, men kollektivpartneren fikk seg sted å bo uten meg. Kunne jo ikke bli sur på det. Ellers saumfarer jeg gumtree og moveflat for lovende “studio apartments” eller “flat share”. Maaaange dodgy folk der. Hvis jeg først skal flytte inn i kollektiv med ukjente folk, så er mitt minstrekrav at de tar seg bryet med grunnleggende staving og setningsoppbygging i annonsen. Kresen? Jeeeeg?

Nok en nedtur i dag. Jeg har de siste dagene regnet KFUK-hjemmet ved Notting Hill gate  som et høyaktuelt sted å bo en stund. Men i dag fikk jeg beskjed om at de har lovet bort alle fastboende plasser for både høsten og våren. Jeg hadde ikke knist av beskjeden, hvis det ikke var for at de ba meg “la hjertet bestemme” om jeg var ung arbeidstaker, og dermed falt inn i en lav priskategori. Jeg er nok stygg og ukristelig som kniser av sånt, men må vel innrømme at en tanke sjarmerende var det også.

Mens jeg venter på 50 frierbrev, nøyer jeg meg med å fanatisk se på alle QI-episoder på youtube. Lurer på om jeg kommer gjennom alle før jeg flytter?

Ellediller

Jeg får diller. Ofte. Leverpostei på brødskiva, trening, sjokoladekakebaking, Playstationspill… I intense, og gjerne korte, perioder fokuserer jeg på et lite, trivielt gjøremål og finner stor glede i det. Slik er det også med blogging. For de få som kanskjemuligens følger over hit fra Hel ved vet, så er jeg en veldig sporadisk blogger. Alt fra tre innlegg om dagen til måneder med stillhet må forventes. Men her er jeg igjen. Med skrivekløe. For det er vel ikke noe som heter skrivedille?

Denne gangen har jeg vært så heldig at jeg har funnet meg et tema; jeg flytter til London og selvfølgelig ønsker kjente og bekjente å høre om min navlebeskuelse i verdensbyen. Så jeg tenkte å bruke denne bloggen både til å fortelle om erfaringer og tanker rundt å flytte til London, 0g å fortelle om nye eventyr i min nye hjemby, stort og smått.

Så, velkommen!